I utgangspunktet var det en munter og optimistisk gjeng som samlet seg i garderoben før kampen. Årets første kampprogram ble nilest, før vi entret den flotte gressmatta for oppvarming.

Tok kommando fra avspark og rullet fornuftig ball i forsvarsrekka, men det er patetisk å se på et forsvar som forsøker å rulle ball til hverandre uten bevegelse. Først idet tidspunktet de oppfatter at de kan komme til å få ballen, flytter de beina nærmere den ønskede posisjon, men akk så langt unna.

Det var en gjenganger kampen gjennom at forsvaret kløna det til. De kan skylde på dårlig kommunikasjon fra resten av laget, men det er uansett hver enkelt spillers ansvar å orientere seg på forhånd, hvor ball, medspiller og motspiller er. Nødløsningen er å slå en lang og forløsende ball, ikke forsøk på avdriblinger som kan gi noen og enhver bakoversveis, om ikke alle Trygg/Lade-spillerne.

Den sentrale midtbanen greide ikke å komme særlig med i spillet og har ballen altfor lite. Når de først fikk den, holdt de på den for lenge. Når IL Tempo har ball, står Andreas og Erik for nærme, og når motstanderen har ball, står de for langt fra hverandre. Lite klikkklakk-spill og en-touch-pasninger virker å være ukjente begrep for mange.

Magnus Sarheim fikk sitt første gule kort på 2 sesonger, men taklingene var fortsatt totalt fraværende. En solid hoftetakling kunne trolig forhindret førstemålet, og andremålet og kanskje tredjemålet også. Alle kom før pause på overganger. Vi avslutter angrepene altfor tidlig og gir Trygg/Lade muligheten til å angripe med alle spillerne rettvendt med oss hengende på slep.

Takle, takle, takle, takle, TAKLE!!!!!!

Og så kan vi prate litt sammen. Alle målene kom som resultat av at Trygg/Lade stormet ned langs siden, la inn og dunket ballen i mål fra kort hold, bak en sjanseløs Hoff.

Noen grep ble gjort i pausen og Eivind Arne Bjaaland kom inn. Ga forsvaret umiddelbart mer trygghet, og gjorde en god jobb sammen Ove Hoff de antall gangene Trygg/Lade kontret i overtall. Tydelig at unge Bjaaland har spilt fotball før, har nese for gode igangsettinger og presise oppspill.

Joakim og Arne gjorde kampen gjennom manns innsats og var de beste utespillerne. Joakim kriget med midtstopperne og jobbet knallhardt bakover på banen, progressivt med at Eirik kom mindre og mindre med i kampen og tilbragte en time i nærmest anonym tilværelse på en av vingene. Når han innimellom fikk ballen, forsøkte han å drible av hele forsvaret på egenhånd.

Bevegeligheten er generelt for dårlig, og sjelden er det flere bevegelser samtidig. Ingen bevegelser blir fullført om spilleren ikke mottar ball umiddelbart. Det eneste vi var flinke til var å skape 2-mot-1 situasjoner på kantene, men utrolig nok!! Vi benyttet oss ikke av dem, vi tok heller med oss ballen innover på banen der hvor det var folksomt, trangt og lite rom.

Savnet av Tor Haakon er akkurat nå stort. For få spillere truer bakrommet og for få har nese for mål. Erik Hoff mente han hadde fått snev av noe mot slutten ettersom han fikk mye rom, men trolig skyldtes det et slitent Trygg/Lade-lag som den siste halvtimen tydde til spark-og-løp fotball og overlot initiativet til hjemmelaget.

Det kan bli aktuelt å spille 4-5-1 neste kamp, for å i større grad skape overtall på midtbanen og markere rollene på topp. En møter, mens den andre strekker, en rolle Hoff kan beherske. Dette vil medføre at Arne flyttes inn sentralt på banen og Joakim ut på vingen.

Om dette virkeliggjøres, avgjøres i løpet av søndagen og offentliggjøres så raskt opplysningene kommer c53twve0h_db478742.no-redaksjonen i hende.