(4-4-2)
Stig A. Gulbrandsen	4
Eirik Rønning	5
Magnus Sarheim	6
Fredric Vogel	6
Vegard Bertelsen	6
Lars Dyrdahl (Emil Hauge)	5 6
Erik Hoff	6
Morten Berg (Erik Eikebrokk)	6 5
Arne Aaslid	5
Fredrik Lamøy	4
Jørn Løkaas (Tor H. Bjørgum)	5 6

Mål: Erik Hoff
Gult kort: Arne Aaslid, Tor Haakon Bjørgum

Dommer: Otto Rødsjø
Kampens beste spiller: Erik Hoff

Det var et fokusert og tidvis motivert IL Tempo-mannskap som trådte opp stien til Lade Kunstgress. Den offensive trenden den siste tiden har vært god, og det var 14 tente karer som ønsket og omgjøre tendenser til konkrete prestasjoner med potensiale for historiebøkene. Leik, et av topplagene, slo oss 2-0 på Leik, uten at de på noen måte hevdet seg den gang som et bedre lag.

Før kampen ble vi enig om å holde flyt på spillet og involvere Hoff og Lamøy mest mulig langs bakken, og spille kynisk bakover og ikke ta sjanser. Men likevel fokus på å holde ballen i laget. Synd at den eneste som ikke forstod dette, var keeperen Stig Arild.

Klovnen fra Stokkanhaugen var skyld i begge baklengsmålene, førstemålet et frispark fra 40 meter som han i følge onde tunger, måtte hoppe nedover, for ikke å nå opp til. Uansett teknikk som ble benyttet, ballen føyk inn en drøy meter under tverrliggeren.

Skuffelsen var merkbar blant IL Tempo-spillerne, som for en gangs skyld hadde god tro på å få det første målet. Det tok noen minutter før vi ristet av oss skuffelsen og igjen begynte å produsere gode overgangsmuligheter, dog sliter vi noe i samhandlingsmønsteret, dvs. mot- og fra-bevegelser i kollektivt samspill. Backene holder igjen når de skal gå og motsatt, og midtbanesentralene møter begge to, når en burde stukket.

I så måte kom 0-2 og en av tidenes største IL Tempo-tabber på det verst tenkelige tidspunktet. Stig Arild fokuserer kun på å "spille" ball, og la tydeligvis stor vekt på det å ikke klarere ukritisk, uansett, dessverre. Stig sentret vakkert til Leik-spissen, som umarkert kunne legge ballen i tomt bur fra 16 meter. Stig Arild lå ute på sidelinka og kava med armene låst i beina.

Frem til dette tidspunktet hadde vi hatt full kontroll på det meste som hadde skjedd i kampen, dog uten å skape de største sjansene. Belønning for strevet fikk vi minutter før pause, da Berg spilte til Hoff, som dunket ballen i nota fra rundt 20 meter.

Således var det en tent og motivert gjeng som benket seg sammen på gresset i pausen. Dette skulle vi greie gjennom å holde arbeidsinnsatsen oppe og fortsette å skape overtall på midtbanen. Manager Eikebrokk forsøkte også å påpeke viktigheten av å forsøke å slå langt, ettersom Leik-forsvaret tidvis stod samlet høyt på banen, med kun 30 meter mellom angrep og forsvar. Dessverre ble Eikebrokk ikke hørt.

Utrolig nok, ebbet kampen til slutt ut med 1-2. På den positive siden, IL Tempo greide å holde nullen i 45 minutter, kanskje nærmere en time, et faktum vi MÅ ta med oss videre.